I påsken fikk jeg for første gang besøk i Skjoldehamn av vaskeekte «søringer», Åsa og Adrian, fra Ås hvor jeg vokste opp. Påske har for meg stort sett alltid vært med familien, hvor jeg har hengt med på familiens gjøremål slik jeg har gjort det fra jeg var ganske liten uten å tenke stort over det. Denne gangen var det jeg som inviterte til påskefeiring, og det føltes veldig «voksent», det å selv ta ansvar for andres hygge i en høytid fremfor å være med på lasset som yngst i en familie.

Jeg kan med én gang avsløre at jeg ikke angret på det. Det var så givende å tilrettelegge og skape en god atmosfære sammen med min kjæreste for de som kom på besøk. Jeg bruker å tenke på hvordan jeg selv ville like å ha det om jeg besøkte noen venner, og nå føltes det godt å invitere til eget hus i Skjoldehamn, med full kontroll. I hvert fall nesten, for det er enda mye som skal bli klart her i huset og på eiendommen, men det er en god begynnelse.

I stedet for å feire påskeaften den forutsigbare måten med helstekt lammelår og pent pyntet spisebord, bestemte vi oss for en liten ekspedisjon til magiske Høyvika her på Andøya. Jeg hadde aldri vært der før og vi pakket godt opp med mat, god drikke, og en tursekk på 125 liter full med ved. Vi hadde ikke gått langt før vi kom til en bergvegg som innebar mer klatring og klyving enn gåing, noe vi ikke visste om på forhånd, og jeg var veldig glad for at det var Bamsen, kjæresten min, som dro på sekken med bjørkeved og ikke jeg.

Men som det ofte er, det var verdt svetten og vel så det. Gnistrende skyfri himmel og selve Høyvika som var overveldende i sin skjønnhet. Vi hadde en vidunderlig vakker sandstrand på over en kilometer langt over polarsirkelen omgitt av forrevne fjellvegger, helt for oss selv. 

Etter mitt forfriskende bad (som jeg har skrevet om her) fyrte vi raskt opp og var veldig glade for vedlasset da vi kunne konstatere at det knapt fantes noe rekved som egnet seg til bålfyring.

Jeg hadde laget i stand pinnebrøddeig som kunne tvinnes rundt kjøttfulle pølser som et første måltid over bålet for å stille den verste sulten. Neste måltid var selve påskemiddagen. Før vi dro hadde jeg benet ut et lammelår og skåret kjøttet i solide terninger, som jeg marinerte i vineddik, soyasaus, timian, hvitløk, salt og pepper noen timer før turen. Terningene stekte vi på spikkede grillpinner over bålet, mens poteter (kokt på forhånd) og en enkel grønnsaksblanding med godt med smør, sopp, paprika, løk, timian, salt og pepper ble bakt på glørne i aluminiumsfolie. Enkelt og veldig smakfullt.

Vi nøt maten med en sol som hang over en uendelig horisont og som prikken over i-en trakk vi frem en flaske champagne, siden vi også feiret Åsas fødselsdag. Og som en hyllest til påsken, fødselsdagsfeiringen eller bare naturens skaperverk fikk vi se en glødende vakker solnedgang. Det er nok det beste glasset bobler jeg har smakt noensinne. Etter det kom roen og stillheten, bare brutt av bølgenes myke sukk mot stranden og knitringen av bålet. Det å være samlet rundt et bål er noe av det sterkeste samvær jeg kan ha med andre mennesker, slik vi har delt samhold og måltider siden urtider.

Og der ligger noe av det viktigste for meg i påsken og andre høytider, tiden man tar seg til å komme nærmere på seg selv og andre, ved å oppleve gleden over bare å være til.

Etter det fine besøket kjente jeg enda tydeligere at jeg faktisk har flyttet, at Andøya og Skjoldehamn er mitt hjem og at her skal jeg bli.

 

PS. Mine venner ble forgapt i Nordland og Vesterålen og kunne garantere at dette ikke ble siste gang kom på besøk, da har jeg i hvert fall ikke skjemt ut landsdelen!

Save

Save

Oda står bak bloggen Natur og Mat. Hun er en stolt nyutdannet naturforvalter, en engasjert naturverner og brennende opptatt av matkultur, miljø, samfunn og helse.