Våren er kommet ekstra tidlig i år, til glede for alle med lange solrike dager og tidlig løvsprett. Jeg har bare én ting å utsette på dette: Skal man ha bjørkesevje må man skyndte seg! Bjørkesevjen høster man nemlig i perioden før bjørken får grønne musører.

Alle steder i mitt nærområde er dette skjedd allerede. Men for noen i andre deler av landet og i høyereliggende strøk er bjørken sikkert bladløs fremdeles, de kan fortsatt forsøke seg på å tappe bjørkesevje og smake på dette litt søtlige, veldig milde vannet som er fullt av næringsstoffene bjørkerøttene har samlet og lagret til vårens vakre fyrverkeri i lysegrønt. For meg er det en betydningsfull opplevelse å kunne kjenne smakene av de ulike årstidene helt uforfalsket.

Like før påske hadde jeg åndsnærværelse nok til å skjønne at tiden veldig snart rant ut for bjørkesevjesesongen. Det er uendelig lenge siden jeg sist tappet bjørkesevje, det må ha vært da jeg var rundt ti år gammel og ivrig var på alt som kunne spises og drikkes i naturen. Så en aprildag like før påske, med bormaskin i hånd, gikk jeg ut og fant frem til mitt nærmeste bjørketre. Tapping av sevje, gjort riktig, utgjør ingen trussel for treet, som øser av sin overflod en liten stund før såret tettes og heles.

Tapping av bjørkesevje

Bjørkesevjesesongen er om våren, omtrent fra temperaturen tipper over 10 grader helt til bjørkeløvet spretter frem fra knoppene. Det vil si fra mars til mai, med april måned som høysesong. Både før og etter dette er det mulig å tappe sevje avhengig av årets vår og hvor i landet man bor.

Finn deg et høvelig tre, gjerne et med glatt bark, men all bjørk duger, så lenge den ikke er sylslank. Det finnes mange ulike metoder å tappe sevje på.

Figur – Tapping av bjørkesevje fra gren. Fra www.natursekken.noJeg kjøpte i fjor tappetut, slange og bøtte fra Dansk Hjemmeproduktion, det kan jeg anbefale på det sterkeste, da metoden med tappetut er den mest effektive.

Er du nysgjerrig på sevje og mangler den typen utstyr foreløpig, kan man skjære enden av en smidig gren, bøye den nedover og træ en flaske på enden som man sikrer godt med tau/tape, som i figuren til høyre.

Når man bruker tut og slange, borer man et hull omtrent en halv meter opp på stammen med samme diameter som tuten man bruker, hamrer/trykker inn tuten, fester slange på, og venter på at treet skal fylle bøtten din med herlig sevje.

Det var magisk å se hvor raskt sevjen begynte å nærmest flomme ut av hullet jeg boret, jeg hadde ikke forventet at det skulle komme så mye, så fort. En del dråper rant nedover stammen før jeg fikk hamret inn messingstussen i hullet og samlet saften i slange og bøtte i stedet.

Her kan man se oppsettet i sin helhet:

Bjørkesevje oppsett

Da jeg kom tilbake neste dag for å se hvor mye som var samlet opp, hadde dessverre tuten falt ut mens jeg var borte. Jeg vet ikke hvor lenge den satt i, men antageligvis ble den blåst ut kort tid etter jeg monterte den, siden det ikke ble veldig mye sevje i bøtten. Men jeg var allikevel fornøyd, jeg trengte uansett ikke mer enn en smak i år – for opplevelsens skyld og for å eksperimentere litt.

Bjørkesevje på norgesglass. Foto: Oda Omholt

Øst-Europa og tilstøtende områder har hatt en lang tradisjon med tapping av bjørkesaft som har vart helt frem til i dag. I flere interessante forskningsartikler på emnet (bl.a. Uses of Tree Saps in Northern and Eastern Parts of Europe og Historical ethnobotanical review of wild edible plants of Estonia (1770s–1960s), fant jeg ut at en liten kvist fra en solbærbusk, einer eller eik brukte å tilsettes den tappede sevjen, antagelig for å gjøre den holdbar. Jeg antar dette er for å danne det rette miljøet for melkesyregjæring av sevjen, helt naturlig. (Lignende gjør man nemlig med solbærblader og eikeblader i melkesyregjæring av grønnsaker om sommeren.) Sevjen syrner da, og det senkede pH-nivået gjør den holdbar, samtidig som en ny, syrlig smak utvikles. Senere metoder har vært å tilsette sitron, rosiner og lignende, men denne helt lokale, naturlige metoden med ulike typer plantedeler fra nærområdet synes jeg er spesielt fascinerende, da den representerer en gratis, gammel, verdifull kunnskapsoverføring.

Bjørkesevje kan brukes til å brygge vin og øl, den kan tilsettes kullsyre, eller melkesyregjæres enten naturlig eller ved å tilsette f.eks. Vita Biosa, slik jeg har lest at noen gjør. Å tilsette fersk myse vil kanskje også starte en syrningsprosess. Utover dette kan man koke inn sevjen til sirup, eller lage saft med en del tilsatt sukker. Den kan tilsettes i brøddeiger og annet der man bruker væske i matlagning.

Har du forsøkt deg på bjørkesevjetapping i år eller tidligere år? Hva gjorde du med sevjen?

Oda står bak bloggen Natur og Mat. Hun er en stolt nyutdannet naturforvalter, en engasjert naturverner og brennende opptatt av matkultur, miljø, samfunn og helse.