Ferier gir muligheten til å hengi seg til et liv bortenfor dagliglivets krav, og på mange måter leve ut sin forestilling om hvordan tilværelsen kunne vært, om det ikke hadde vært for at regninger skal betales og mat skal på bordet (og for idealister: at verden går under og noen må gjøre noe med det!). For meg gir ferien en smak av et saktere liv, som også er oppnåelig for flere, bare mange nok sier nei til økt vekst og forbruk, og ja til mer tid og kvalitetsopplevelser.

Sakte ferie

Jeg vet ikke hvor mange som deler dette synet med meg, men for meg er den perfekte ferien en hvor jeg den ene dagen drar på meg en blå, flekkete kjeledress og står halve dagen og kløyver ved, den andre dagen drar en rolig tur ut på sjøen eller på fjelltur, og den tredje dagen bare sitter i lenestolen og leser dypt og grundig i en spennende bok. Og i blant alt dette er det selvsagt rikelig med lange frokoster og solide middager i godt selskap.

Det praktiske arbeidet er essensielt for at jeg skal trives, og jeg har det umåtelig bra om jeg enten står ved vedkløyveren, med spaden, malerkosten, hammeren eller ryddesaksen. I det praktiske arbeidet finner jeg ro og tankene flyter fritt og lett. Tross det fysiske strevet lades allikevel batteriene. Og om det praktiske kombineres med matauk, og jeg bøyer meg over små spirer og ertete ugress, eller står med bærplukkeren i hånden blant lune blåbærtuer, ja da har jeg det sjelden bedre.

Oda spikker bjørkepinner til pinnekjøtt

Jeg trives rett og slett med det langsomme, med det rolige og tenksomme. Mine beste naturopplevelser er fra lange gåturer i fjellet hvor turen fremfor toppen er målet, vandringer i skogen med god tid rundt bålet, sløve ettermiddager på svaberg i solen, slake skiturer over koller og islagte vann.

Det er det motsatte av hva turutstyrprodusentene, sportsbutikkene, underholdningsindustrien, handelsorganisasjonene, magasinene og avisreportasjene vil ha meg til å gjøre. Når man er ute skal det gå fort, hardt og bratt, det skal være nytt, fargesterkt og high-tech, det skal måles og sammenlignes og naturen og omgivelsene blir kulisser i ens eget private rotterace. Når man er inne skal man «konsumere», enten det er underholdningsopplevelser, medieinnhold eller sosiale medier. Jeg forstår appellen i dette, men jeg bekymrer meg sterkt over overforbruket av utstyr og ting, og overgrepene mot sinnsro og virkelighetsperspektiv.

Skitur på Kvannfjellet

Den indre freden som skapes i rolig praktisk arbeid eller i møte med naturen gjennom det enkle friluftslivet gjør oss til helere mennesker, mens stadig mer forbruk av ting og underholdningsprodukter, dyrere fritidssysler og stadig større doser adrenalin i blodstrømmen gjør oss mer avhengige, mindre selvstendige.

Denne påskeferien lot jeg datamaskinen være avskrudd hele uken, og jeg selv fikk ladet batteriene i full avslapning. Jeg var på min families småbruk på Averøy på Nordmøre, mitt barndoms paradis. Høydepunktet var nok bokstavelig talt da jeg og moren min satte opp en stor fuglekasse for ender og ugler fem meter opp i en furu. Det blir spennende å høre om det blir noe liv der det første året! Mest sannsynlig kommer det enten kattugle eller kvinand, begge to er høyst velkomne. Om man har planer om å sette opp fuglekasser i hagen eller i nærområdet er det bare å svinge seg rundt nå, meiser og andre flyr rundt og sjekker ut boligmarkedet nå for tiden.

Oda setter opp fuglekasse i furutre

Men det tiden stort sett gikk med på denne ferien var bøker og flere bøker. Jeg leste på formiddagen, ettermiddagen og på sengen til jeg sovnet, noe jeg ikke tar meg tid til i hverdagen ellers. Jeg leste om landbrukspolitikken på 70-tallet (en bok i hyllen fra da mine foreldre drev småbruket), moralens evolusjonshistorie, vår menneskelige bevissthets forunderlige og uttgrunnelige egenskaper og grunnlag i kropp og hjerne, og mye annet. Hvem er vi, hvor kommer vi fra, og hvor skal vi? Det er spørsmål som aldri slutter å fascinere meg.

Jeg håper det er flere som har hatt en god påske, uansett innhold, og at tilbakevendingen til hverdagen ikke har vært alt for tøff!

Oda står bak bloggen Natur og Mat. Hun er en stolt nyutdannet naturforvalter, en engasjert naturverner og brennende opptatt av matkultur, miljø, samfunn og helse.